Kampen for en by for folket

Okkupasjonen 6. April

I 2010 rammes flere steder i Rio de Janeiro av store mengder nedbør. I løpet av 24 timer, mellom den 5. og 6. april, faller det 280 millimeter regn som fører til mange jordskred rundt om i delstaten. Et av områdene som rammes er favelaen Morro do Bumba i Niterói. Mange mister livet, og enda flere mister sine hjem. Uten støtte til nye hus fra myndighetene er det vanskelig for flere av de berørte å finne et nytt sted å bo. I mangelen på tiltak fra myndighetene blir MTST et alternativ for folk for å få tak over hodet.

For å gi de overlevende fra jordraset i 2010 et hjem, gjennomførte MTST i 2015 okkupasjonen 6. april, oppkalt etter tragedien fem år tidligere. Etter flere dagers okkupasjon fikk organisasjonen beskjed fra myndighetene om at 520 familier skulle få bolig. Nå, tre år senere, har ingenting skjedd. For å legge nytt press på myndighetene bestemte bevegelsen seg i år for å gjennomføre en ny okkupasjon, på samme dato som det skjebnesvangre skredet gikk i Morro do Bumba. Denne gangen vil de vente helt til myndighetene legger et reelt alternativ på bordet.

Tirsdag 10. april besøkte Brasilbrigadenden nye okkupasjonen, som også er kalt 6. april, for å få vite litt mer om hva MTST driver med.

Kollektiv organisering

MTST okkuperer ikke hus, slik som mange andre bevegelser for husløse, fordi det er for individualistisk. For å få flest mulig til bli samlet med på okkupasjonene, okkuperer de i stedet landområder. MTSTs okkupasjoner fokuserer på å skape et fellesskap, blant annet gjennom å alltid opprette et felleskjøkken. Felleskjøkkenet er sentrum for all aktivitet. Det er her man får i gang et fellesskap, har allmøter og diskuterer felles krav; det er her kampen kollektiviseres.

Kjøkkenet er også et  symbol på at MTSTs kamp er bredere enn kun retten til å ha et sted å bo. Under okkupasjonen av ulike urbane territorier bruker bevegelsen muligheten til å danne et fellesområde i nabolagene, for å politisere og organisere folk, og vise dem at de har makten til å endre systemet gjennom organisering og samarbeid. Gjennom workshops lærer mennesker i nabolaget  om folkehelse, feminisme og rasisme, samt hvilke rettigheter de har, som for eksempel ulike stipendordninger. MTST har også startet et samarbeid med arbeidsgivere og -takere for å få folk i arbeid.

Minha casa, minha vida

Under det brasilianske Arbeiderpartiets styre, PT, med Lula da Silva som president fra 2003-2011, kom det på plass et nasjonalt program for boligbygging kalt Minha casa, minha vida (Mitt hus, mitt liv). Minha casa, minha vida er en finansieringsordning som går ut på at staten betaler halvparten av utbyggingsprosjekt, mens de som skal bo der betaler resten. Det er private utbyggere som står for selve byggingen. MTST har blant anna kjempet fram at ulike sosiale bevegelser skal kunne ta del av utbyggingen, slik at flere kan få bolig gjennom programmet. Før Lula ble president hadde det ikke eksistert noen offentlige utbyggingsordninger. Finansieringsordningen har derfor bidratt til utbygging av flere hus for lavere klasser enn noensinne tidligere.

Selv om ordninga har hjulpet mange mennesker til å få et tak over hodet, har den også hatt sine utfordringer. I følge MTST blir boligene ofte for små og de private selskapene som bygger ut er kun opptatt av profitt, og ikke menneskene som er involvert. I tillegg er et stort problem med ordningen at mange av utbyggingsprosjektene indirekte tvinger folk ut av sentrum. Mens mange fattige i Brasil, for eksempel i Rio, bor i favelaer nært sentrum, er ofte utbyggingsprosjektene plassert flere titalls kilometer utenfor. Resultatet av dette er at mange må bruke to-tre timer for å reise til sentrum. Dette vanskeliggjør både å skaffe seg jobb i sentrum og å mobilisere til motstand mot tvangsforflytningen. Etter at finanskrisen i 2008 nådde Brasil, har dessverre ordningen stadig blitt dårligere. Under nåværende president Michel Temers styre har programmet blitt enda mer svekket, da den laveste klassen kuttes fullstendig ut av finansieringsordningen. Med andre ord er det fortsatt mye arbeid som gjenstår for å gi takløse et hjem, og MTST trengs som aldri før.  

Brasil trenger en urban reform

Problematikken rundt Minha casa, minha vida er bare ett eksempel på at MTSTs innsats er veldig viktig i urbane områder. Bevegelsen har også fått på plass et forslag til urban reform, en del av deres folkelige prosjekt for systemendring. Reformen omfatter blant annet retten til god offentlig transport, et godt offentlig helsetilbud, et bra kulturliv, sosiale tilbud og fritidsaktiviteter for alle i alle deler av byen. En sentral del er kampen mot rasismen og volden som store deler av befolkningen i favelaer utsettes for. Mellom 40 og 60 millioner er takløse i Brasil, og de lever under prekære forhold. MTSTs kamp for verdighet for disse menneskene, er en svært sentral del av kampen for en rettferdig by for alle.